Nå er jeg overhodet ikke den første til å skrive om Gaute Heivolls gripende roman Før jeg brenner ned som kom i fjor, og som forfatteren mottok Brageprisen for. Men boka har akkurat kommet i pocket, så for å markere det finner jeg fram en tekst fra før bloggen var påtenkt. Publisert i vinter i FLY – magasin for Bergen Lufthavn Flesland, utgitt av Avinor.
Før jeg brenner ned. Omslagsbilde fra forlagets hjemmesider.
BRENT BARN
Romanen Før jeg brenner ned er både en oppvekstskildring, biografi, thriller og kjærlighetserklæring til en bygd og en generasjon. Den handler om hvordan bygda Finsland utenfor Kristiansand våren 1978 herjes av en pyroman som går løs. Gårder og boliger er påtent og brent til grunnen, og flere ganger har man vært nær ved at menneskeliv har gått tapt.
En søndag denne samme våren bæres en liten gutt til dåpen i Finsland kirke. Gutten er Gaute Heivoll selv, og i romanen flettes hans liv og oppvekstshistorie sammen med historien om den unge gutten som gradvis vikles inn i et nett av påsatte branner, store indre konflikter og en bygd grepet av stadig større redsel.
Det er ikke første gang Gaute Heivoll trekker inn fiksjon i virkeligheten, eller virkelighet i fiksjonen. Også i hans forrige roman Himmelarkivet bygger historien på virkelige hendelser, denne gang fra andre verdenskrig. Forfatteren trekker en merkverdig personlig tråd gjennom bøkene sine, når han i et kapittel skriver historien, og i neste kapittel forteller om hvordan skriveprosessen kom i gang og historien ble skrevet.
Før jeg brenner ned er et av få eksempler på glitrende faksjon – litteratur der virkelige hendelser tilnærmet usynlig er flettet sammen med fiktiv skriving. Heivoll skriver ærlig og intimt om sitt eget liv, om hvordan han flytter fra bygda til Oslo for å studere juss, leverer blankt på eksamen og kroter ned sine første litterære forsøk på en tippekupong. Det er sterke skildringer av hverdagsliv, død i nær familie og et ungt menneskes streben etter å finne sin retning. Passasjene med skildringer av brannvåren 1978 er intense i all sin gru. De veksles med usedvanlig vakre og samtidig presise og virkelighetsnære skildringer av ekteskap, kjærlighet og familieforhold.. Også forfatterens egen skriveprosess har en stor og viktig del av fortellingen, og beskreiver tett og suggerende hvordan Heivoll reiser rundt i hjembygda, samler fragmenter og prøver å rekonstruere hendelsene fra våren han ble født. Svært nært til virkeligheten trekker han fram konkrete datoer, dagboksnotater og skildringer av virkelige hendelser, samtidig som han uten blygsel skriver seg inn i tankelivet til personene det handler om. Det blir aldri pinlig og overflatisk beskrivende, nettopp fordi Heivoll her ydmykt balanserer mellom andres og sine egne personlige betraktninger og skriver hendelsene inn i sin egen dramaturgi og helhet.
Det er nifst og uhyggelig spennende, selv om man allerede tidlig i boken mer enn aner hvem den skyldige er blir leseren rykket gjennom historien, det er fjetrende og umulig å legge fra seg før en vet hva som skjer på neste side. Denne romanen er noe så overraskende og uvanlig som en pageturner av sjelden litterær kvalitet.
Før jeg brenner ned ble bokhøstens lille sensasjon og store overraskelse da den kom i bokhandelen i august. Stående ovasjoner fra publikum og bokhandlere og anmeldelser spekket med superlativer ble toppet av at Heivoll ble tildelt Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for voksne. Boken var i oktober 2010 solgt til 13 land for oversettelse og utgivelse.
