Fra arkivet: Bokhandelkunder er de beste kundene

Inspirert av Birger Emanuelsen i CappelenDamm, som på bloggen Selvsagt her om dagen la ut en fin tekst med innledningen: “finn noe du har skrevet før, skriv det om og selg det som nytt” gjør jeg akkurat det. Deler av dette innlegget er gammelt og har tidligere vært publisert i Underskogs-tråden Bokhandlerskens Anekdotekalender (link dessverre kun for spesielt interesserte/inviterte).

Eksempel på bokhandelansatt. Stillbilde fra TV-serien Black Books

Jeg har tidligere skrevet om Ti ting du ikke visste om å jobbe i bokhandel, og nå skal jeg fortelle deg enda en ting du bør vite: hvis man jobber i bokhandel er det en fordel, om ikke å si en forutsetning, å være flink med folk. Nordmenn er et av verdens mest boklesende folk, og det betyr at alle – og jeg mener absolutt alle! – typer mennesker er på et eller annet tidspunkt innom en bokhandel, i hvert fall den typen bokhandel jeg jobber i. Selv i tidvis misantropiske øyeblikk har jeg innsett at det er nettopp bokhandelkunder som er mine favorittmennesker i verden. Og det skulle jo tilsi at jeg egentlig er ganske begeistret for menneskeheten som sådan.

Derfor, dere, bringer jeg herved en av mange ubetalelige anekdoter fra kundemøter, som har inspirert, frustrert, begeistret og/eller gledet meg på jobb.

Om noveller og frieri en desemberdag.

I rollene: Bokhandlersken og kunde – ung, pen mann. Det er tidlig på dagen, stille og rolig.

Kunde: Hei, du jeg lurte på om du kunne anbefale meg en av bøkene du liker skikkelig godt som du har i pocket!

Bokhandlersken (lykkelig): Hei du, ja det kan jeg helt sikkert. Nå leser jeg veldig mye og kan egentlig anbefale flere favorittbøker. Var det noe spesielt du tenkte på?

K: Jo, nei, det er til kjæresten min. Hun leser ikke så mye, men så er det en spesiell anledning, også ville jeg ha en liten ekstragave.

B: Ja, men da skal vi nok finne ut av noe…

(så følger en sekvens der Bokhandlersken geleider kunden til et par forskjellige alternativer, og sender han til slutt ut døra med en nydelig innpakket – om hun får si det selv – utgave av Johan Harstads novellesamling Ambulanse.)

Noen timer seinere:

Telefonen ringer i Bokbutikken.

Bokhandlersken: Bokbutikken, hva kan jeg hjelpe deg med?

Kunde: Ja, hei, jeg skulle gjerne snakket med en som jobber hos dere som heter [mitt navn]?

B: Ja, det er meg.

K: Ja, hei du! Jeg var innom og kjøpte en bok for noen timer siden, de der Ambulanse-novellene…

B: Ja, det husker jeg.

K: Ja, også ville jeg bare si takk for hjelpen!

B: Ja, men det var da bare hyggelig, det er det som er jobben min.

K: Ja, men det var så utrolig bra! For jeg ga den til kjæresten min da vi møttes i dag, og hun ble veldig glad, og så etterpå så fridde jeg og så sa hun ja!

B: Neimen, så hyggelig! Gratulerer!

K: Takk, det var bare det jeg ville si. Tusen takk igjen! God jul! Hadet!

B: Hadet!

Og dagen ble plutselig helt i orden.

Det er mulig dette blir et tilbakevendende konsept. Det er mer der det kommer fra, for å si det sånn.